Pascal!! Glede og frustrasjon på samme tur...

I går kveld tok jeg Pascal med meg for å se om det var muligheter for en liten los. Det hadde regnet hele dagen så jeg hadde ikke de stor forhåpninger og det ble heller ingen los på han.
Da jeg slapp han dro han av sted med en gang og søkte relativt bra. Problemet er bare at han er sykt "heit" på fugler så da han kom over noen kvittrende fiender var elendigheten i gang. I steden for å kalle han inn med en gang til en forandring lot jeg han holde på for å se om han fant noe mer interessant. Det er litt uvisst om han gjore det,men han beveget seg over et ganske stort område og støtet flere ganger. Etter en time ville jeg sjekke lydigheten hans,så jeg skulle ha noe å glede meg over om ikke annet,og det holdt med å plyste 2-3 ganger så sto han i bena mine. Det varmet et dachseier hjerte og det er fint å se at han tar med seg lydigheten fra hver dagen inn i skogen. Han er en ekstremt lydig hund til vanlig,men vært litt egenrådig i skogen den site måneden. Det er har jo selvfølgelig med at han er 9 måneder nå og midt i den verste trass alderen.
Etter at jeg kobblet han gikk jeg til et annet sted der jeg vet det er mye hare for å se om vi skulle ha litt flaks. Det var ingen hare å se på den vanlige plassen,men jeg slapp han allikevel. Han dro rett til skogs og jeg hørte ikke en lyd på 10 minutter (noe som er svært uvanlig for en som loser PÅ ALT) Det var nesten så jeg trodde han hadde fått seg en smell eller noe i den duren. Men så hørte jeg støting og tenkte for meg selv-endelig nå blir det los på han. Dessverre ble det aldri non los men han jobbet på sporet i 30-40 minutter før jeg fant det greit å plystre han inn. Han kom da med en gang igjen og jeg var svært fornøyd med treningen på tross av at det ikke ble noen los denne kvelden. Han er i rute og jeg vet han kan jage som en gud så det er bare snakk om tid før det løsner skikkelig for han. Tipper det ikke tar mange dagene etter 25 september før det er felt dyr for han og da er det gjort;-)