Torsdag kveld tok jeg meg en liten tur med Pascal bare for turens skyld. Det var skikkelig dårlig vær,regnet fosset ned og vind. Så jeg var ikke særlig overbevist om at det skulle bli noen los. Jeg hadde egentlig ikke tenkt å slippe han med tanke på været, men da vi hadde kommet oss inn i skogen ble det nå til at jeg gjore det. Som vanlig dro han avsted i 100,men denne gangen gikk det noen minutter før han begynte å støte/bjeffe så jeg lot han bare holde på. (I ettertid ser jeg det at han var mye mer intens enn vanlig) Jeg hørte at han beveget seg mer rundt enn han pleier under støtingen, men siden han har en lei tendens til å ville jage alt bestemte jeg meg for å blåse han inn etter 30 min ca. Han var ikke litt interessert i meg eller plystringen min så jeg bestemte meg for å gå i rettningen av der han var. Da jeg kom nærmere hadde han beveget seg et godt stykke bort fra der jeg slapp han og begynte vel å forstå at det kanskje kunne være at han hadde funnet noe. Jeg ble stående å høre på han men syntes liksom ikke det var noe fart over det og bestemte meg for å kalle han inn,igjen.. Han kom nesten med en gang jeg blåste og jeg var godt fornøyd. Etter å ha fulgt etter han inn i skogen hadde vi nå havnet i kanten på en av kornåkerne våre og når vi skulle gå hjem tenkte jeg bare å følge jordekanten litt for å se om det var noe der. Pleier aldri å slippe hund eller gå i det området til vanlig. Så med Pascal i bånd gikk vi langs jordet og jeg la merke til at han var veldig opptatt av å gå med nesen i bakken og fryktelig giret. Etter bare noen meter begynte han å støte litt i båndet så jeg tankte at det sikkert var en hare han hadde fått ferten av tdligere og at den hadde tatt denne veien. Jeg slapp han bare og han dro rett inn i skogen igjen. Han var bare noen meter inne i skogen i full los da det knaket veldig i buskene, og før jeg fikk sukk for meg, kom det ut en bukk 7-8 meter fra meg. Ut på jordet tok noen hopp,spurter og krumspring før den forsvant samme vei den kom. Pascal var sikkert ikke mer enn 5 sekunder bak den så han og bukken var på jodet samtidig,problemet var bare at han er så lav og kornet så høyt så han hoppet opp og ned for å se hva som var foran han. Og når han så bukken ble det jo et rabalder uten like,han skrek mer eller mindre i ett og det hele var ganske så komisk. Hadde jeg bare hatt videokamera er det nok mange som hadde fått seg en god latter..
Utgangspunktet var elendig og det var bare tur at jeg slapp han denne gangen,men det ble nok den morsomste turen vi har hatt noen gang-med los og det hele;-)
Jeg lot han holde på 40 minutters tid før jeg var så våt og kald at jeg ville inn,må innrømme at jeg hadde min tvil om han ville komme da jeg blåste men utrolig nok ble det stille med en gang og 4 minutter etter sto han ved siden av. Det var en strålende tur med kjempe resultater. Gleder meg allerede til neste tur:-) Det er herlig med fremgang i skogen....
Ps: gamelt bilde av Pascal og vår sønn Fabian